Fly inn i det ukjente
Da de ankom i Puerto Rico, visste de seks teammedlemmene som raskt hadde pakket verktøy for å delta i oppdraget, lite om hva de kunne forvente. Noen hadde meldt seg som frivillige i tidligere katastrofeområder. Men de fleste var uerfarne. Alle ble umiddelbart slått av omfanget av ødeleggelsene.
Flere tusen bygninger, inkludert hjem, sykehus og skoler, var fullstendig ødelagte. Broer hadde kollapset. Enorme områder av dyrebar landbruksjord sto under vann. Og det var en alarmerende mangel på vann, mat, gass og elektrisitet.
Som Nate Warren, en salgsingeniør i Xylem, husker det: "En lokal mann forklarte at å kjøre generatoren hjemme i bare to timer om dagen, ville koste ham $450 i måneden. For meg er det sjokkerende. Det faktum at disse menneskene som hadde fått levebrødet fullstendig utvisket og avlingene raserte, måtte nå betale ytterligere $450 i måneden bare for å få elektrisitet i to timer om dagen. Dette var vanskelig å fatte."
Robusthet i møte med motstand
Fra det øyeblikket de ankom Puerto Rico, og til tross for forholdene, opplevde Nate og teamet ydmykhet overfor samfunnene som var rammet. Selv når de står overfor skader i kostnadsområdet $100 milliard, var de aldri i tvil om å bygge opp igjen.
"Noe som virkelig slo meg på de skolene vi besøkte. Selv om det verken var rennende drikkevann eller elektrisitet, arbeidet lærerne virkelig hardt for å holde livet som normalt og ha det gøy med barna. Alle barna som fremdeles hadde uniformene sine, brukte disse. Alle gjorde sitt ytterste for å holde dagliglivet i gang til tross for den ekstreme situasjonen.
"Det var en virkelig vekker å se hvordan de fant sammen."
Noe annet som teamet la merke til, var hvordan lokalsamfunnet sto sammen mens de ventet på hjelp. Folk som sto igjen med absolutt ingen ting tok seg tid til å hjelpe andre i nød.
I et fjellområde hvor flere hundrede mennesker var fanget i hjemmene siden, beskriver Senior Application Engineer Hunter Powell hvor oppmuntrende det var å se en gruppe unge innbyggere selv sørge for å lage gratis lunsj for opp til 400 mennesker hver eneste dag – kun ved hjelp av campingutstyr.
"De kokte ris, bønner og kjøtt for folk. Det var en virkelig vekker å se hvordan de fant sammen.
"Når du ser på samfunn som trenger hjelp, ser du for deg hvordan prosjektet vil hjelpe mennesker lenger fram i tid. Det må være en bærekraftig plattform."
- Nick Hill, Executive Chairman, Planet Water Foundation
"Før dette har vi har hatt alle typer vann, unntatt rent vann."
- Benjamin Marrero, Barrio San Lorenzo, Morovis
Tårnene reiser seg
Etter orkanen hadde noen av innbyggerne tilgang på flaskevann som var blitt donert, men det var springvann de trengte. Noen var så desperate etter vann at de drakk fra forurensede kilder.
Det frivillige teamet ble pålagt å bygge tolv vanntårn, hvor hvert tårn gir 10 000 liter rent drikkevann hver dag og dermed forsørger opptil 1000 mennesker.
En utrolig og overveldende opplevelse
“Det var utrolig å oppleve lokalsamfunnet,” sier Treatment Manager Mainor Vega. “Ofte var det store fester med en prest som velsignet tårnet og barn som ropte på ‘agua’. Vi fikk virkelig kjenne hva det rene vannet betydde for dem.”
Et av de siste stedene teamet jobbet, var på en isolert del av øya hvor innbyggerne desperat ventet på at hjelpen skulle komme.
“Det var omtrent hundre mennesker som sto i kø med tomme flasker og bare så på oss bygge,” sier Nate. “Vi har aldri bygd et tårn så fort. Og selv om disse menneskene ikke fikk noe selv, ga de oss mer mat enn noen av oss kunne spise.”
“Vi tar alle vann for gitt. Vi som bor i USA, har et privilegert liv. Men når du drar til et sted hvor de ikke har like mye som oss, og så mister de plutselig det lille de har, blir man litt ydmyk når de er så takknemlige, så begeistrede over å få dekket et slikt grunnleggende menneskelig behov.”
"Å se fortvilelsen og ødeleggelsene på nært hold minnet meg om hva vi alle har."
Et av de siste stedene teamet jobbet, var på en isolert del av øya hvor innbyggerne desperat ventet på at hjelpen skulle komme.
“Det var samfunn på opptil 15 000 mennesker som ikke hadde strøm. Og de hadde fått vite at de ikke kom til å få strøm før tidligst til neste år. På grunn av det forlot de bare hjemmene sine, bilene og hundene. Satte seg på fly og dro til Miami for å være med familien. Bare forlot Puerto Rico helt. "Å se fortvilelsen og ødeleggelsene på nært hold minnet meg om hva vi alle har."
“Vi har sett på elva flyte forbi, og nå har dere gitt oss moder jords gave uten å kreve noe, og dere har gjort det bærekraftig. Dere er noen engler.”
- Ixa, elev i 12. klasse
“Vi ble veldig imponert over de frivillige - av engasjementet og innsatsen. Det hadde vært vanskelig å få det til uten dem.”
- Nick Hill, Executive Chairman, Planet Water Foundation
Ser mot fremtiden
Etter to måneder hadde lokalsamfunnene som hadde fått installert vanntårn, gjenvunnet en grad av uavhengighet. Med en ren og sikker vannforsyning trenger de ikke lenger stole på flaskevann.
Selv om øya bare så vidt har startet på veien mot gjenoppbygging, finner noen Puerto Ricanere trøst i at denne katastrofen har bragt samfunnet sammen.
"I noen deler av verden begynner revolusjoner med våpen. Her håper vi at revolusjonen har startet med orkanen."
Innbyggerne snakket om hvordan orkanen kan ha ført til noe positivt i det lange løp, da situasjonen har skjøvet tidligere utfordringer til side og ført lokalsamfunn sammen.
"Det var problemer før orkanen", forklarer Richard Barg, Market Development Manager fra Canada. "Mye av vannet var ikke bra. Katastrofen har satt fokus på noen av disse problemene, og folk forsøker nå å gjøre dette til et bedre sted. Som en av innbyggerne sa: "I noen deler av verden begynner revolusjoner med våpen. Her håper vi at revolusjonen har startet med orkanen."
"Følelsen av håpløshet i lokalsamfunnene gikk over til en bestemthet om å ta skjeen i egen hånd."
- Nick Hill, Executive Chairman, Planet Water Foundation
